Trinnvis saksbehandling betyr at en sak (søknaden) kan splittes opp i deler som behandles etappevis, jf. plan- og bygningsloven § 21-2 femte ledd. Trinnvis saksbehandling er mest aktuelt for store byggeprosjekter. Trinnvis behandling åpner for at en ikke trenger å gjennomføre full prosjektering før kommunen tar stilling til om tiltaket lar seg gjennomføre (rammetillatelse). Søker velger selv om tiltaket behandles i ett eller flere trinn.
Ved å dele søknaden i to, søknad om rammetillatelse (trinn 1), og søknad om igangsettingstillatelse (trinn 2), kan en tiltakshaver spare både tid og kostnader. Ved først å få rammetillatelse ligger det en forvissning om at den videre prosjekteringen kan skje på godkjent grunnlag. Det betyr at man slipper å prosjektere hele arbeidet før det er avklart om det blir gitt tillatelse.
Trinn 1 - søknad om rammetillatelse
Rammetillatelsen er en endelig tillatelse for tiltakets rammer, som avgjør at tiltaket kan gjennomføres innen de rammer som er gitt. Men det innebærer ikke tillatelse til å igangsette byggearbeidene.
Søknad om rammetillatelse må omfatte hele tiltaket slik at kommunen og naboer kan ta stilling til tiltaket som helhet.
Rammetillatelse er det vedtak som naboer og andre forholder seg til, og som det er mest relevant å klage på.
Trinn 2 - søknad om igangsettingstillatelse
Igangsettingstillatelsen innebærer at byggearbeidene kan starte. Igangsettingstillatelse kan ikke gis før vilkår i rammetillatelse er oppfylt, ansvarsrett er tildelt, kontrollomfang er avgjort og eventuelle tillatelser fra andre myndigheter foreligger, jf plan- og bygningsloven § 21-4 fjerde ledd. Igangsettingstillatelse kan deles opp.