Symposium om dovenskap

Lørdag 1. mars
Kl 17.00-18.30: Symposium
Kl 19.00: Filmvisning: “After Work”
Fra kl 20.00-22.00: Uformell feiring av dovenskapen!

Servering av suppe og åpen bar.

Fri entré

Alle er så travle at ingen har tid til å redde verden.

Der, langt tilbake i historien ble vi kastet ut av paradiset og ble tvunget inn i svetten og arbeidet. Med årene, ja særlig det siste århundret, har vi skapt forutsetninger for at paradiset vi en gang ble kastet ut av, kan gjenoppstå. Teknologien og automatiseringen som muliggjør at strevet kan være over: den 4-timers arbeidsdagen som svigersønnen til Marx, Paul Lafargue, kjempet for allerede på slutten av 1800-tallet, kan bli virkelig.

Men i isteden — vi arbeider mer enn noensinne.

Dette er mysteriet.

Liv Kristin sier:

Privilegium og avmakt.

Jeg kommer fra arbeiderbyen Skien og selv om jeg ikke er vokst opp i et kristent hjem så er jeg vokst opp med en protestantisk arbeidsmoral. Dette har ledet meg til en praksis som kunstner der jeg skyr stillstand og ferie. Det er noe dypt urovekkende med egen arbeidsnarkomani, febriliteten, tempoet, de tusen samtidige kunstprosjekter, forskningsprosjekter, gjøremål, visjoner, samarbeider, møter, mailer, milelange å gjøre-lister, reiser, forestillinger, foredrag, forpliktelser — jeg haster fra det ene gjøremål til den neste — lik en Kharon over dødens elv, bare at min båt er tom, og det er ikke dødens grense som overskrides, kun mine egne. Denne overproduktiviteten, i avmaktens navn, har jeg behov for å se nærmere på.

Ellen sier:
Som teolog og aktivist er jeg interessert i å synliggjøre det ulønnede omsorgsarbeidet og stille spørsmålstegn ved lønnsarbeidets plass som garantist for et meningsfullt liv. Det økonomiske systemet krever at vi stadig produserer både flere ting og tjenester, og ikke minst, stadig flere behov. Og alt skal skje fortere og fortere. Så hvordan protestere mot et system som verken ivaretar mennesker eller planeten vi bor på? Det er her dovenskapen kommer inn. For hva om vi ikke gidder?

Performancekunstner og den lett arbeidsfebrilske Liv Kristin Holmberg og den dovne aktivisten og teologen Ellen Hageman ønsker å se nærmere på vår relasjon til arbeid og dovenskap, i lys av den protestantiske arbeidsmoralen, akselerasjonssamfunnet og teologiske og politiske røtter i våre samfunn og sinn. Kan dette overhode være relevant for den prøvende tid vi lever i?

For å markere starten på våre undersøkelser i dovenskapens rike, inviterer vi til et avspent symposium (i horisontal stilling) på Spriten kunsthall i Skien. Vi inviterer inn eplebonde, kunstner, prest, filolog, politiker og publikum til en samtale om dovenskapens plass i samfunnet og våre liv.

Program:
17.00 - 18.30: Symposium om dovenskap
19.00: Filmvisning
“After Work” av Erik Gandini (1t 17 min)

Medvirkende: Hellek Sannes, Mona Gjerstad, Jo Hegle Sjøflot, Emil B. Andersen, Hans Edvard Askjer, Robert Emil Berge, Ellen Hageman, Liv Kristin Holmberg m. fl.

Alle er varmt velkommen til denne ettermiddagen og kvelden viet undring over dovenskapen.

Symposiet, filmvisningen og sammenkomsten er del av forprosjektet til Dovenskapens Liturgi.

Forprosjektet hekter seg også på våre siste års interesse i Simone Weil og hennes visjon om avskaping (decreation) som kan tenkes som et svar på den økologiske krisen vi står i.

Dovenskapens liturgi kan tenkes som en form for fredsarbeid.

Dovenskapens liturgi tenker vi er en teologisk, politisk og kunstnerisk protest mot arbeidssamfunnet, og en hyllest av lediggang. Dovenskapens liturgi kan også være viktig for dem som allerede har overskudd av tid i livene sine, de som av ulike grunner havner utenfor arbeidslivet og ikke har kapasitet til fulle kalendre. Naverne som lever med en livslang takknemlighetsgjeld til velferdssamfunnet, et samfunn de selv blir definert utenfor, blir vekselsvis fremstilt som ofre eller snyltere. Men hva om de er det nødvendige rusket i samfunnsmaskineriet?

Ellen Hageman er teolog og har tidligere jobbet som prest i Den norske kirke. I 2014/15 gjennomførte hun en ettårig politisk performance; forkleaksjonen der hun gikk med forkle et helt år for å sette fokus på kvinners ubetalte omsorgsarbeid. Hageman bruker presterollen til å drive med liturgisk aktivisme.

Liv Kristin Holmberg. Med bakgrunn som performancekunstner og organist har Liv Kristin Holmberg i en årrekke jobbet med rituelle uttrykk i kirkerommet i performancer som tar for seg eksistensielle spørsmål. Hennes overordnede kunstneriske praksis og forskningsprosjekt kaller hun «Kunstliturgien – om kunstens grenser» – som kan omtales som rituell performance basert på utopisk filosofi, der hun utvikler egne liturgiske elementer i samarbeid med komponister og medskapere, for eksistensielle hendelser og overganger i livet: et slags metafysisk virkelighetsteater.

Kunstliturgien. Med utgangspunkt i liturgiske forskrifter og egne livsproblemer, så skaper Holmberg rituelle sceneverker – tidligere arbeidet hun tettere på de faktiske liturgiske, kirkelig handlingene og sakramentene, mens den siste tiden har hun tatt steget i mer fabulerende retning, utøkelse av liturgien som form. Man kunne kanskje kalt hennes nyere scenekunstkomposisjoner for spekulative liturgier. Her inngår Dovenskapens Liturgi som én i en serie rituelle scenekunstverk som hun kaller Kunstliturgien.

Støttet av Norsk Kulturråd og Kunstnerbyen Skien.