Floghavre og fremmede arter

Floghavre er et ugras som er så truende for norsk korndyrking at det er underlagt en egen forskrift.

Mye floghavre i åkeren fører til redusert avling, siden floghavre tar næring, lys og vann fra kulturplantene. Eier eller bruker av landbruksarealer har plikt til å bekjempe floghavren effektivt. Eier eller bruker har også plikt til å holde et 20 meter bredt belte mot åpne kanaler, elver, bekker, veier og dyrka mark på naboeiendommen fritt for frøbærende floghavreplanter. Det samme gjelder arealer som årlig er utsatt for flom. Floghavre som er luket bort skal brennes.

Funn av floghavre

Mattilsynet fører årlig register over gårder der det er påvist floghavre. Dette registeret er offentlig og enhver kan få innsyn ved å henvende seg til Mattilsynet.

Hvis du tresker for andre eller presser halm, bør du innhente informasjon om eiendommens floghavresituasjon. Funn av floghavre på eiendommer som tidligere ikke har vært registrert i floghavreregister hos Mattilsynet, skal meldes til landbrukskontoret. De gjennomfører en befaring og sender planteprøver til Kimen Såvarelaboratoriet AS, for å få bekreftet om det er floghavre eller ikke.

Hvis det er funn er på en eiendom som står oppført i floghavreregisteret blir det ikke foretatt kontroll, men landbrukskontoret gir beskjed til Mattilsynet, som gir pålegg om å fjerne floghavre innen en frist.

Frierklæring av eiendom for floghavre

En landbrukseiendom kan bli frierklært for floghavre. Når du som bruker av arealer mener at floghavren er utryddet, kan du den påfølgende vekstsesong forlange offentlig kontroll.

Det er landbrukskontoret utfører første kontroll, og Mattilsynet andre års kontroll. Dersom det i to vekstsesonger på rad ikke blir funnet floghavre, blir eiendommen erklært fri for floghavre.

I kontrollårene må det dyrkes bygg eller vårhvete på det skifte der floghavren i sin tid ble funnet.

Brukere som har sluttet med kornproduksjon og gått over til grasproduksjon, kan frierklæres uten kontroll, dersom det har vært dyrket gras sammenhengende på eiendommen i minst ti år.

Les mer på Mattilsynets nettsider

Hønsehirse

Hønsehirse øker i utbredelse og kan være et problemugras i flere kulturer.

Hønsehirse er en ettårig grasart som ikke overvintrer, men spirer fra frø om våren når jordtemperaturen kommer opp i cirka 14 plussgrader. Kravet til høy jordtemperatur for å spire, fører til at mange planter ikke spirer når det sprøytes mot ugras i kulturene.

En plante uten stor konkurranse kan produsere et stort antall frø, fra 5000 til 750 000 avhengig av forholdene.

For å forebygge spredning må du luke bort enkeltplanter før de etablerer store bestander. Der hvor det er store bestander av planter, anbefales å spyle bort jord fra redskap før de blir brukt på nye arealer.

Når du tresker korn på arealer med mye hønsehirse må du blåse rent treska. Der hvor planten har etablert seg, bør den gis så dårlige forhold som mulig.

Sprøyting av hønsehirse er vanskelig, siden den spirer senere og ofte kan spire etter sprøyting. 

Ta kontakt med landbrukskontoret når du oppdager hønsehirse på din eiendom.