Denne romanen anbefales til alle som liker røffe, lettleste bøker.
Lys og mørke på landsbygda!
Tydelig inspirert av Jack London starter Paolo Cognettis nyeste bok «Nede i dalen» med en historie om to løshunder fortalt fra deres perspektiv.
Drevet av sult og i kampen for å overleve beveger de seg opp den vakre elven Sesia i Nord-Italia mot et ukjent mål. Dyrenes iboende instinkter og deres tilsynelatende vilkårlige handlinger, brutale eller kjærlige, blir et gjennomgangstema også for menneskene i boken som tilbringer livet «der ingen skulle tru nokon kunne bu».
Handlingen formidles med et ukomplisert språk som beskriver naturen som vakker, men med et mørke som flyter under overflaten. Den samme dualismen mellom dalens skyggefulle bunn og solsiden på toppen foregår mellom de to hovedpersonene i boken, Luigi og Alfredo, to brødre som har forskjellige skjebner med vold, alkoholisme og problemer med å passe inn i samfunnet. Deres gjenforening etter farens selvmord bringer gamle minner tilbake, og spørsmålet om hva som har skjedd med menneskene og bygdesamfunnet er spennende å finne ut av. Boken gir en gjennomgående følelse av at noe er tapt.
Som Alfredo tenker om faren: «Folk flyttet fra Fontana Fredda, og det var han som ble forlatt, med en bit av hjertet boltet igjen og etterlatt i snøen, kveke som grodde i sjelens brakkland»
Samtidig som boken har poetiske strofer, er det lite indre handling i «Nede i dalen». Mennene spytter, drikker og gir faen. Det virker som Cognetti har personlig erfaring fra disse miljøene og fra fjellområder generelt i sine naturskildringer; det skaper troverdighet.
Bokens kvinnelige karakter Elisabetta havner mellom to stoler i Cognettis univers; hun setter pris på bygda og naturen, men har hovedsakelig en «antropologisk interesse» av mennene der. Dette er først og fremst en manns verden og hun er en outsider blant outsiders.
Den har mange likhetstrekk med Cognettis mest kjente bok; «De åtte fjellene», med handlingen satt til alpene og vennskapsforholdet mellom to barske menn og kvinnen mellom dem. Forhåpentligvis får også denne boken en filmversjon, den hadde passet perfekt til formatet med sin enkle, visuelle stil.
