Morskapets harde virkelighet.
I danske Olga Ravns nye roman, Arbeidet mitt, møter vi Anna som venter sitt første barn sammen med Aksel. Anna og Aksel ser på seg selv som et likestilt par, men det blir tydelig at akkurat i rollen som mor og far er det ikke mulig å være helt likestilt. Annas kropp og sinn er tilknytta barnet på en måte som Aksel ikke kan forstå, men som han allikevel er nødt til å godta. Vekslingen mellom prosa, poesi, dagbokutdrag og sykehusjournaler gir et innblikk til et liv preget av konflikt. Byttingen mellom fødsel, terapitimer og de to første leveårene til gutten bidrar til å dra leseren inn i virvaret av tanker og følelser som oppstår i det nye morskapet. Identiteten til Anna er i en konflikt mellom hvem hun var før graviditeten og hvem hun er etterpå, og da særlig hvem hun er i forlengelse av gutten. Morsrollen er så altoppslukende at det etterlater lite rom til kvinnens egen identitet. Morsrollen er for henne først og fremst et arbeid.
For egen del syns jeg det var forfriskende og nødvendig med et innblikk i de negative sidene ved det å være gravid, det å føde og det å bli mor. Ravn skriver blant annet: «Eg skriv frå ein hjernedød stad. Utan mål. Utan samanheng. Utan ære. Det er galskap og blotta kjøt. Det er difor ingen vil lesa bøker av mødrer. Ingen ynskjer å kjenna henne. Å sjå henne verta verkeleg. Men utan dette synet lever me halve, avstumpa liv, kvar og ein isolert i si einsemd.»
Det å bringe et liv til verden er som regel forbundet med noe positivt, noe som gjør det krevende å snakke om det som oppleves som vanskelig. Denne romanen gir rom til de negative følelsene og lar dem eksistere akkurat slik de er. Det kan få en ensom førstegangsfødende til å tenke at hun ikke er alene og at det er lov å føle på motstridende følelser.
Bestill boka her