Retinol for rynkefri hud, gode karakterer, karriereambisjoner, streng diett og hard trening.
Du må ha levd under en stein for ikke å ha fått med deg kronikkene om «Generasjon prestasjon» de siste årene. Det danner bakteppet for jeg-et i diktsamlingen Blodbank. For det har ikke noe å si hva de voksne formaner til fra sin høye hest om at det viktigste er å ha det bra og gjøre så godt man kan. Jusstudentene vet hva som er sant. Har du ikke karakterene, får du ikke jobben. Eller for å si det som i diktsamlingen: «Smerte er midlertidig / karakterer varer evig»
Sarah Zahid (f. 1996) har allerede utmerket seg som prisvinnende poet, sittet i ytringsfrihetskommisjonen og er advokatfullmektig. I hennes tredje og hittil beste diktsamling kan man kjenne presset til jeg-et som skal navigere gjennom jusstudier, gutter, to kulturer, religion og sekularitet, venner og fester, kropp, vekt og Barry’s bootcamp, og fremfor alt hvordan sorg kan sluke og gjennomsyre alt. Sorg etter moren som også diktet, moren hun ligner, moren hun skulle drukket kakao med og fortalt om gutter til, moren som døde av blodkreft.
Teksten fortsetter under bildet.
Det er i den desperate sorgen og følelsen av å være forlatt at diktene er på sitt sterkeste. Hun mister moren som tenåring. Bærer på sorgen over både morens liv og morens død, det vikler seg inn i alt. Hun hører faren se actionfilmer om natta så de ikke skal høre han hylgrine. Kvinnene fra moskeen kommer for å huffe seg over hvor skittent det er, tynne tenåringer og tomme pizzaesker, hun flytter til Bergen for å studere juss, og pappaen spør hva han skal med et treetasjes hus han bare må rydde og vaske, hvis hun aldri kommer hjem lenger.
Diktene er vonde, såre og morsomme, med enkelt og ærlig språk. Det handler om å være redd og alene, å gjøre det bra og å måtte gjøre det bra. Om diskolys og stress, å være prisvinnende poet, men likevel ikke være så god med ord. Og det handler om blod. Blodsbånd. Bankende blod. Sykt blod. Kaldt blod. Om at hvis Gud finnes, er det ikke i kirkene eller moskeene, men hvilende på en stol med leggstøtte, i en blodbank.
Skrevet av Anja Daae Jonassen
