Få forfattere skriver fram menneskelig sårbarhet slik Agnar Mykle gjør i denne boka.
Lasso rundt fru Luna er en roman som treffer meg annerledes når jeg nå leste den som voksen enn da jeg først møtte den som student. Men fortsatt er det beskrivelsen av Ask Burlefots sårbarhet som sitter igjen: skammen, usikkerheten og det skjøre forholdet mellom hovedpersonen og foreldrene, og ikke minst lillebroren Balder.
Samtidig er romanen full av partier som nesten gnistrer av språkglede. Mykle skriver sanselig og levende, med formuleringer som gjør at man stopper opp og leser setninger en gang til.
Det sanselige språket får særlig utfolde seg gjennom hovedpersonens blikk på kvinner. Det er inngående beskrivelser av kvinnekroppen, og ordene som blir brukt gjør mange av skildringene nærmest komiske. Selv om Mykle er en mester i å beskrive både mennesker og omgivelser, kan enkelte partier bli noe lange.
Likevel er dette en bok som fortsatt står seg, særlig fordi den rommer så mye menneskelig erfaring, formidlet gjennom et språk som fortsatt har stor kraft.
Romanen kom første gang ut i 1954.
Anbefalt av Julie, Skien bibliotek.
Lån e-boka på Biblio