Slemme gutters Siste sjanse.
Året er 1995, og den 16 år gamle gutten Shy har allerede "tagga, snorta, røykt, bannet, stjålet, kuttet, slått, stukket av, overfalt, krasjet en Escort, rasert en butikk, herpa et hus, knekt en nese, knivstukket stefaren sin i fingeren", og nå sniker han seg ut av skolen, som passende nok har fått navnet Siste Sjanse, der han bor sammen med andre vanskeligstilte gutter. Et kamerateam har inntatt skolen for å lage dokumentar om dem, og reporteren spør seg om guttene er "Ungdom i psykisk ubalanse som trenger spesialundervisning, eller en gjeng med kriminelle tenåringer på ferieopphold på landet for skattebetalernes penger?"
På Siste Sjanse er de ikke enten eller, de kan like gjerne være begge deler. Men nå er den siste sjansen brukt opp, og skolen skal legges ned. Er det derfor Shy lister seg ut midt på natta, med en ryggsekk fylt med stein, og setter kursen mot et vann i nærheten?
Det er langs veien mot vannet vi er sammen med Shy, i en hvirvelvind av en roman på bare 120 sider, der vi veksler mellom å være inne i Shy sine tanker, på skolen der guttene krangler, banner, slåss og disser hverandre ("mora di er så feit at hun bruker en lyktestolpe til dildo"), har terapitimer med psykologen Jenny, hører på musikk og “bonder”, vi hører ting som blir ropt til Shy, ekkoer fra fortiden, og gjenopplever minner sammen med han, på godt og vondt. “Til å være en så oppvakt gutt, er du virkelig oppsatt på å kjøre livet ditt i grøfta, hva?”
Forfatteren Max Porter har skrevet boka med ulik formatering, ettersom om vi leser Shys tanker, opplevelser, kommentarer fra TV-teamet og så videre. Det kan være krevende og uvant, og litt forvirrende for leseren, men jeg opplever det som et virkningsfullt grep fordi det også er forvirrende og krevende for Shy å oppleve.
Å følge den fortapte Shy på vei mot vannet har gjort dypt inntrykk på meg, og selv om romanen er full av skyld og raseri, er det heldigvis også plass til håp for slemme gutter på Siste Sjanse.
PS! I filmversjonen Steve (2025) kan du oppleve historien gjennom øynene til skolelederen på Siste Sjanse.
Anja Daae Jonassen, Skien bibliotek.
Teksten sto først på trykk i Telemarkavisa og spalta Biblioteket leser, 21. mars 2026.
Lån boka her