Om hjemlengsel og om et ønske om tilhørighet.
Om å lengte hjem til det som var og om sorgen over det som ikke ble. Det starter som nostalgi og ender i en slags besettelse. Hvordan former hjemlengselen blikket og hva gjør lengselen med et forhold?
«Samhold holdt oppe av medgjørlighet. Et skrøpelig fundament.»
Mette Paus-Andersens roman Eller havet har et poetisk språk og de korte kapitlene blir som små avsnitt. Flere ganger må jeg stoppe opp og tenke over innholdet i setningene.
«Jeg gir deg alle bekymringene mine. Jeg har samlet dem som sorger over noe allerede tapt, og jeg lar dem velte over deg. Du løser meg opp, vikler ut flokene og skisser fram en verden jeg kan forholde meg til.»
Da jeg var ferdig med boka hadde jeg lyst til å lese den igjen, med et nytt blikk, basert på det jeg akkurat hadde lest.
Anbefalt av Åshild, Skien bibliotek.
Lån boka her