Romandebutant til topps

Tekst: Lars Erik Lyngås. Foto: Agnete Brun.

Det er årene 2016 og 2017 i romanen Undo (Me) av Graasvold. I boka møter vi den deprimerte programmereren Enoch Everett Berg, som nettopp har blitt forlatt av sin kjæreste gjennom 18 år.

Han er ansatt som spillprogrammerer i selskapet Völva Vortex. Med jobben reiser han til GDC (Game Developers Conference) i San Fransisco. Her møter han den eksentriske spillutvikleren Joseph Crowe, hvis spesialitet er multilinearitet i dataspill. Det vil si at spilleren selv bestemmer handlingen gjennom sine valg.

Joseph og Enoch havner på fylla sammen. Dagen derpå våkner Enoch med voldsomme tømmermenn og med en minnepinne i lomma. Denne viser seg å inneholde en utrent KGI. En type kunstig intelligens som kan lære, forstå og utføre oppgaver på lik linje med et menneske.

Denne KGI-en begynner han så å trene opp. Noe som fører til at han får tilgang til en slags resettknapp eller angrefunksjon i det virkelige liv. Men ved å angre skrives fortiden om, og med det sjaltes han inn i parallelle virkeligheter.

Gulsetgutt

"Aller først, hvem er Joakim Fink Graasvold?"

"Jeg er opprinnelig fra Skien, men bosatt i Oslo, og har skrevet hele livet. Litteraturen var min første store kjærlighet, og etter hvert ble min andre kjærlighet teateret. Jeg ble skuespiller, og har jobbet som det i en lang stund."

"Du har fått gode anmeldelser av romanen, blant annet i Aftenposten og Dagsavisen. Hva tenker du selv om mottagelsen?"

"Å gi ut boken føltes litt som å kaste seg utfor en klippe, og ikke vite hva som befinner seg under. Når den første anmeldelsen kom, og den var positiv, var det en enorm lettelse, som å lande trygt.

Alle anmeldelsene så langt vært kjempepositive. Så man blir overveldet av at det man har skriblet på for seg selv, som betyr noe for meg, også treffer andre. Det var også ekstra stas at jeg vant Telemark litteraturpris."

"Hvorfor en roman om KI?"

"For meg så begynte det ikke som en roman om KI. Det begynte med tanken: Hva hvis livet hadde en angreknapp? En tanke jeg har tenkt mange ganger når jeg har sagt eller gjort noe dumt.

Hvordan skulle det skje i så fall? Ved magi eller en form for teknologi? Hvordan kunne det praktisk være mulig å lage et sånt verktøy? Ok, da må man lage en eller annen form for kunstig intelligens. Du må ha et program som kan tenke seg fram til hvordan noe skal skrives om.

Da jeg begynte på boken så var ikke KI blitt den store tingen det er blitt nå. Da var KI mer som et science fiction-grep. Men da KI virkelig begynte å ta av i samfunnet, da forsto jeg at - oi! - denne boka har plutselig blitt hyperaktuell."

Teksten fortsetter under bildene.

Mellom det realistiske og absurde

"Hva var inspirasjonen til å skrive denne boken? Andre bøker, andre forfattere? Isaac Asimov, William Gibson, Becky Chambers, Martha Wells eller for eksempel, Mary Shelley?"

"Ingen bøker eller forfattere direkte, men mye av det jeg skriver synes jeg at kjenner igjen i det Charlie Kaufman har laget. Hans balansering mellom det realistiske, absurde, mørke, humoristiske, menneskelige, eksistensielle og dødsangsten, har jeg alltid likt."

Charles Kaufman er en amerikansk filmmanusforfatter, regissør og romanforfatter. Mest kjente verk er spillefilmene Being John Malkovich, Adaptation, Eternal Sunshine of the Spotless Mind og Synecdoche, New York.

"Er boken science fiction-roman, eller en fortelling fra en tenkt nåtid?"

"I mitt hode er det egentlig ikke science fiction. Ja, det er en roman som har noen science fiction-grep, men de er der for å fortelle en veldig menneskelig nåtidig historie, Som jo egentlig ikke er så langt unna virkeligheten vår.

Det var en lang diskusjon med forlaget om hvilken sjanger romanen skulle gis ut som. For meg var det riktig at den skulle eksistere midt mellom ulike sjangere. En bok uten en enkel merkelapp. Noe jeg håper kanskje er dens styrke."

"Teksten er brutt opp av programspråk. Kan du si noe om det?"

"Det er mer som en pseudokode. Med andre ord kode som er skrevet som mer forståelig klartekst enn faktisk funksjonell kode. Den skal være lesbar. Det er jo en del av fortellingen."

"Er budskapet at det ikke nytter å angre på de valg du har gjort?"

"Det er jo noe av det Enoch oppdager også, om enn for sent. Ikke bare nytter det ikke å angre, for ved å angre vekk de tingene han har gjort, så mister han jo egentlig seg selv. For hva er du, hvis ikke du er summen av alle tingene du har gjort?"

"Men du som alle andre har vel «Hva om?». Noe man tenker man kunne gjort annerledes?"

"Det mangler ikke på dem. Hva om jeg hadde dratt til England for å studere? Hadde jeg da møtt kjæresten min? Hun som ble mor til vårt barn. Det er så tilfeldig at akkurat det skjedde. Fordi jeg var i det rommet i det øyeblikket livet mitt tok den svingen.

Det er nok best å ikke ha muligheten til å angre. For hadde du hatt den muligheten, så hadde vi vel alle grepet den, i hvert fall en gang imellom."

Lån Graasvolds roman

Døden i skriveboden

"Jeg har lest at du jobber med flere prosjekter i skriveboden din. Kan du røpe litt om hva den neste boken skal handle om?"

"Jeg har hatt tre bøker som jeg har skrevet på samtidig. Denne boken var tenkt som bok nummer to, før jeg innså at den ble så aktuell at den måtte plukkes opp igjen."

Det som var tenkt å bli den første boken tar for seg frykten for døden og ønsket om å bekjempe den. Hvis du har muligheten til å forlenge livet, vil du gjøre det? Bør du gjøre det?"

Før andre boka kommer, les Joakim Fink Graasvold spennende og sjangersprengende debutroman, Undo (Me).