Per Ragnar Møkleby fikk selvfølgelig idéen til «Tur-retur» på toget. En to meter lang myldrebok uten ord!
Tekst og foto: Marte Lie
«Jeg har et nært forhold til selve togturen og tar tog så mye jeg kan,» sier illustratør Per Ragnar Møkleby fra Skien, og holder opp sin ferske bok «Tur-retur». «Jeg er en av de som savner den gamle veien fra Porsgrunn til Larvik. Jeg skjønner jo greia. At det skal gå fort og sånn. Men det rister så fælt i tunellene at det er umulig å tegne. Og så savner jeg den fine utsikten og vannet.»
Møkleby har jobbet som illustratør siden 1999, og illustrert bildebøker for en rekke forfattere. Denne gangen står det bare hans navn på omslaget. Det føles ekstra stas, innrømmer han.
«På lanseringsfesten presenterte forlaget deg som en debutant. Føler du deg som en debutant, Per Ragnar?»
«Haha! Ja, faktisk! Jeg har jo selvfølgelig debutert som illustratør tidligere, men da har jeg hatt andre å lene meg på. Nå hviler alt på mine skuldre. Så dette er nok boken der jeg har vært mest spent på mottakelsen.»
I «Tur-retur» skal vi inn i togvogna. Vi blir med på en utreise og en hjemreise, en dag og en kveld. Her myldrer det av folk og dyr. Unge, gamle, triste, sinte, sovende, tissetrengte, glade, oppslukte og forelska. Her ser vi barn som klatrer, en apekatt som leser Darwin, tre bukker med hver sin koffert i hattehylla (en liten, en mellomstor og en stor!), en sovende nisse, troll og roboter. Og er det ikke Dalai Lama vi ser! Og forfatteren Bjørn Rørvik og sjakkspilleren Magnus Carlsen. Her er reserverte seter til hunder, gravide og forbrytere. Boken er leken og absurd, fargesterk og detaljrik. Her er det mye å oppdage og humre av, men også alvor.
«Det kanskje mest absurde er at nesten ingen ser på mobiltelefonen,» ler Møkleby.
Intervjuet fortsetter under bildet.
Tegner uten bilder i hodet
«Hodet mitt er ofte tomt,» svarer han på spørsmålet om hvordan han har jobbet fram stilleboken, altså en bok uten skrevne ord, der leseren ser og tolker historien selv.
«Tro det eller ei, men jeg lurer på om jeg har afantasi. Det vil si at jeg ikke har bilder i hodet. Bildene blir til når jeg tegner. Jeg har idéer og forståelse selvsagt, men jeg blir alltid overraska over hva som dukker opp når jeg begynner å tegne. Jeg opplever at ting blir bra når jeg tillater meg selv å tenke mye dumt og si mye dumt. Jeg dyrker på en måte irrgangene.»
«Hvem passer denne boken for?»
«Den er for alle! Selv om det er lett å tenke at målgruppen er barnehagebarn, så er den ikke kun det altså. Her er det lagt inn mye som er mat for voksne, og referanser som barn nødvendigvis ikke tar. Det er det som er så fint med stillebøker. Barna kan forstå boken sånn de vil og lage sine egne historier rundt bildene. Og det kan jo være helt andre historier enn det en voksen leser vil se. Jeg liker tanken om at det er opp til leseren å tolke, at jeg ikke putter orda i munnen på dem.»
Møkleby forteller at han hadde lyst til å samle hele verden i en togvogn. Det betyr også at de vonde opplevelsene må med. Han poengterer at han ikke har hatt som mål at boken skal være sosialrealisme, men har et sterkt ønske om at den kan være en samtaleåpner for både barn og voksne. «Jeg har lagt inn mange hint som gir rom for tolkning.»
Vi ser en katt i bur på fanget til en dame på utreisen, men på hjemreisen er buret tomt. Vi ser en mann som drar med en gravid kone og kommer hjem uten. Vi ser en død havbunn og en tåre som triller fra øyekroken til en mann.
«Jeg vil at boken skal åpne opp for også å snakke om det som er vanskelig. Kanskje kan den brukes på språkkafeer, av de som ikke har språk, av pensjonister, demente og alle som sliter med å ha fokus på en tekst.»
«Et fint grep er at alle som ser ut av togvinduet har ulik utsikt. Hva er bakgrunnen for det valget?»
«Det er nok en blanding av ønsket om å trykke mest mulig inn i en bok og en dypere mening. Vi kommer alle fra forskjellige verdener. En gruppe immigranter ser ut på en annen verden enn andre. Det slo meg at det kunne være spennende at alle i toget kan ha sin unike verden å se ut på. Virkelighetsoppfatningen er jo allerede strukket ganske langt i den boken her. Det var gøy å leke med å være under havet i det ene vinduet, over Himalaya i det andre og i Star Wars i det tredje. På toget er man jo litt i sin egen verden, og kanskje er det ikke verden utenfor toget man ser, men verden inni hodet sitt.»
Noen av togsetene er holdt av til troende, og fire personer med ulik tro ser ut til å diskutere rolig og vennlig sammen. Møkleby smiler. «Her er det nok den utopiske delen av meg som har tegna, og det naive ønske om en flower power-verden. For kan vi ikke bare snakke sammen, liksom! Det har blitt gjort før, det trenger ikke være sånn det er nå.»
I tillegg til å være en stille myldrebok er «Tur-retur» unik i formatet ved også å være en utbrettbok. Den kan leses som en vanlig bok, men også brettes ut på gulvet og bli over to meter lang.
«Utbrett er et veldig gøy format, og det passer jo helt perfekt til tog. Det var rett og slett for fristende til ikke å gjøre.»
Intervjuet fortsetter under bildet.
En tegnejunkie
«Tur-retur» er gitt ut på Spriten forlag tilknyttet Spriten kunsthall og Kunstnerbyen Skien. Kunne den vært utgitt på et annet forlag?
«Jeg prøvde meg på et av de store forlagene først. De likte konseptet, men formatet ble for vanskelig å gi ut. Jeg ble veldig glad da Tom Erik Lønnerød på Spriten ga meg et rungende ja med en gang, og tente på idéen. Boken er trykket og satt sammen av Fladby AS og RKGrafisk i Oslo, hvor vi har fått utrolig kyndig hjelp. De kan sitt håndverk! Dette er jo en bok det tar fem minutter å trykke et opplag av og to uker å lime det sammen.»
«Hva skjer nå, Per Ragnar? Kommer det flere egne prosjekter?»
«Jeg vil gjerne lage flere stillebøker, og det har absolutt gitt mersmak å lage ting selv, og ha full kontroll på produktet. Det er både frigjørende og skummelt. Jeg har brukt to år på denne boken, og det mest utfordrende er kanskje å finne plassen og roen til så store prosjekter. Men jeg er en tegnejunkie, og fungerer absolutt best når jeg får tegna.»
«Hvordan blir du når du ikke får tegna?»
«Sur og gretten!» smiler Per Ragnar Møkleby.
Bestill Per Ragnar Møklebys bok