Kirken, sett fra syd-vest

 

Luftforurensingene utsatte fasadesteinen for en betydelig forvitring. Derfor måtte et stort antall stein skiftes ut. Dessuten sank grunnvannet av forskjellige årsaker under kirken, slik at pålene som var slått ned, og flåtelaget som var lagt oppå pålene, begynte å råtne, særlig i sørenden. Dermed oppstod det en luftlomme under deler av kirken, som begynte å sige. Spesielt gjaldt dette tårnpartiet, som jo er det tyngste. Et kollossalt arbeid ble nedlagt for å sikre kirken, ved å få lagt ned et betonglag over påle- og flåtelaget.

 

Historikk
Det var stor strid i byen om plassering av den nye kirken etter bybrannen. Mange ville - av pietetshensyn - beholde plassen på torget, der kirkene i Skien alltid hadde ligget. Andre ville flytte den til Li - ved siden av Norges bank.
Et lykkelig samarbeid mellom arkitektene Due, Hansteen og Schytte-Berg gjorde at dette alternativet vant. Det var rådhusarkitekten som også tegnet kirken.

Skien kirke i dag
I dag ligger den høyt og fritt midt i byen. Med sine to 68 meter høye tårn skiller den seg fra andre kirker i landet, og er blitt et særpreget kjennemerke på byen.

Den usedvaling brede kirkegata ut fra kirketrappa gir den en dominerende og lett synlig plass når man kommer seilende opp elva. Det er en gjennomgående fri linje fra kirken - gjennom Ibsenparken og Ibsendsgate helt ned til Bryggevannet. Også fra nord ligger den fritt og lett synlig. Det ville være synd om den skulle bli innebygd av forretningsmessige hensyn.

Hvorfor så stor kirke i Skien

Det er sagt og tenkt mange gode argumenter omkring Skien kirkes monumentale størrelse, men om de holder mål vet ikke jeg. Blant annet er en teori at - man håpet at Skien skulle bli (eller få administrasjonen av) eget bispedømme. Derfor måtte man ha en katedral.

Men den offisielle argrumentasjonen dreide seg omkring den loven som da var gjeldende vedrørende oppførelse av kirkebygg. Sitat fra boken om Skien kirke 1894-1994 av forfatteren Erik Kullerud: (side 47)

"Det ble mye snakk om kirkens størrelse. Loven sa at 2/10 av byens innvånere skulle ha plass ved en
gudstjeneste. Skien hadde da 7300 innbyggere, og det ville si at kirken måtte ha ca. 1500 sitteplasser."

Kirken er enestående
på mer enn en måte. Liksom Rådhuset måtte på flåter under vann, måtte kirken bygges på påler fordi grunnen var sviktende. Det måtte slåes ned 1200 påler ned i grunnen, som var temmelig leirete. For så vidt var det et vågespill å bygge en så stor kirke akkurat der. Utvendig har den en lengde på 47 meter, høyden over hvelva er 17 meter og det er sitteplasser til 1400 mennesker. Ikke så rart at det tok hele åtte år før kirken stod ferdig i 1894. I mellomtida hadde Skien hatt en Interimskirke i bedehuset ved siden av Prestegården.

Interiøret
er det delte meninger om, særlig hva angår selve alteret. Ellers er utsmykningen vakre glassmalerier fra firmaet Heinersdorff i Berlin. Fra den gamle kirken som brant ned, fikk man berget flere bilder, alterbildet og døpefonten.

Orgelet
som i dag fins i kirken, ble i sin tid prosjektert av domarkitekt Wilhelm Swensen. Det skal være det tredje største orgelet i landet med sine 5200 piper og 70 stemmer.